17 Alle disse ordene og hele dette synet bar Natan fram for David.
18 Da gikk kong David inn og ble der inne for Herrens åsyn. Og han sa: Hvem er jeg, Herre Herre! Og hva er mitt hus, at du har ført meg så langt!
19 Og enda var dette for lite i dine øyne, Herre Herre. Du talte også om din tjeners hus langt fram i tiden. Og dette er loven for menneskene, Herre Herre!
20 Hva mer skal så David si til deg? Du kjenner jo din tjener, Herre Herre!
21 For ditt ords skyld og etter ditt hjerte har du gjort alt dette store og forkynt det for din tjener.
22 Derfor er du stor, Herre Gud! Det er ingen som du, og det er ingen Gud uten deg, etter alt det vi har hørt med våre ører.
23 Og hvor er det på jorden et eneste folk som ditt folk, som Israel? Et folk som Gud kom og fridde ut, så det skulle være hans eget folk - for å gjøre seg et navn, og for å gjøre dette store for dere - forferdelige gjerninger for ditt land, for ditt folks skyld som du fridde ut av Egypt, fra hedningefolk og deres guder?