1 Efra’ims menn ble kalt til våpen og dro mot nord. Og de sa til Jefta: Hvorfor sendte du ikke bud etter oss da du dro av sted for å kjempe mot Ammons barn? Nå vil vi sette ild på huset du bor i og brenne det ned over hodet på deg!
2 Da sa Jefta til dem: En meget stridbar mann har jeg vært, jeg og mitt folk, mot Ammons barn. Jeg ropte på dere, men dere frelste meg ikke ut av deres hånd.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, satte jeg livet mitt på spill og dro av sted mot Ammons barn. Og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor kommer dere da farende mot meg i dag og vil kjempe mot meg?
4 Deretter samlet Jefta alle Gileads menn og kjempet mot Efra’im. Og Gileads menn slo Efra’im, for de hadde sagt: Rømlinger fra Efra’im er dere, gileaditter - midt i Efra’im og midt i Manasse!
5 Og gileadittene stengte vadestedene over Jordan for Efra’im. Hver gang det kom en efra’imitt som hadde flyktet fra slaget og sa: La meg slippe over! - da sa Gileads menn til ham: Er du en efra’imitt? Han svarte: Nei.
6 Da sa de til ham: Si sjibbolet*! Men han sa sibbolet, for han kunne ikke uttale ordet riktig. Så grep de ham og slo ham i hjel ved Jordans vadesteder. Det falt den gang førtito tusen av Efra’im.
7 Jefta dømte Israel i seks år. Og gileaditten Jefta døde og ble gravlagt i en av Gileads byer.
8 Etter ham var Ibsan fra Betlehem dommer i Israel.
9 Han hadde tretti sønner. Tretti døtre giftet han bort, og tretti svigerdøtre førte han hjem som koner for sønnene sine. Han dømte Israel i sju år.
10 Og Ibsan døde og ble gravlagt i Betlehem.
11 Etter ham var Elon fra Sebulon dommer i Israel. Han dømte Israel i ti år.
12 Da sebulonitten Elon døde, ble han gravlagt i Ajalon i Sebulons land.
13 Etter ham var piratonitten Abdon, Hillels sønn, dommer i Israel.
14 Han hadde førti sønner og tretti sønnesønner, som red på sytti eselfoler. Han dømte Israel i åtte år.
15 Og piratonitten Abdon, Hillels sønn, døde og ble gravlagt i Piraton i Efra’ims land, på Amalekitt-fjellet.