2 Menneskesønn! Tal til Jerusalem så hun kjenner sine avskyelige gjerninger.
3 Si: Så sier Herren Herren til Jerusalem: Ditt opphav og din avstamning er fra kana’aneernes land. En amoritt* var din far, og en hetittkvinne* din mor.
4 Og med din fødsel gikk det slik til: Den dagen du ble født, ble din navlestreng ikke avskåret, og du ble ikke vasket ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.
5 Det var ikke noe øye som hadde medynk med deg, så de gjorde noe slikt med deg og forbarmet seg over deg. Men du ble kastet ut på marken, fordi de fikk avsky for deg den dagen du ble født.
6 Da gikk jeg forbi deg og så deg sprelle i ditt blod, og jeg sa til deg: Du som ligger der i ditt blod: lev! Ja, jeg sa til deg: Du som ligger der i ditt blod: lev!
7 Jeg gjorde deg til mange tusen som vekstene på marken. Du vokste og ble stor og nådde den høyeste skjønnhet. Brystene ble faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.
8 Da gikk jeg forbi deg og så deg. Og se, din tid var kommet, elskovens tid. Jeg bredte min kappe over deg og skjulte din nakenhet. Og jeg tilsverget deg troskap og sluttet pakt med deg, sier Herren Herren, og du ble min.