1 I det ellevte året, på den første dagen i måneden, kom Herrens ord til meg, og det lød så:
2 Menneskesønn! Fordi Tyrus sier om Jerusalem: Ha, ha! Den er brutt i stykker, denne folkenes port! Den er flyttet til meg, jeg blir rik, men den er ødelagt!
3 - derfor sier Herren Herren: Se, jeg kommer over deg, Tyrus. Jeg fører mange folk fram mot deg, likesom havet fører sine bølger fram.
4 De skal ødelegge Tyrus’ murer og rive ned hennes tårn. Jeg vil feie matjorden bort av henne og gjøre henne til et nakent berg.
5 Hun skal bli til en tørkeplass for fiskegarn ute ved havet. For jeg har talt, sier Herren Herren, og hun skal bli til hærfang for folkene.
6 Og hennes døtre på fastlandet skal bli slått i hjel med sverd, og hun skal kjenne at jeg er Herren.
7 For så sier Herren Herren: Se, jeg lar Nebukadnesar, Babels konge, kongenes konge, komme mot Tyrus fra Norden med hester og vogner og ryttere og med en hær og mye folk.
8 Dine døtre på fastlandet skal han slå i hjel med sverdet, og han skal bygge skanser mot deg og kaste en voll opp mot deg og reise skjoldtak mot deg.
9 Sin murbrekker skal han sette mot dine murer, og dine tårn skal han bryte ned med sine våpen.
10 Hans hester er så mange at støvet av dem skal dekke deg. For larmen av ryttere og hjul og vogner skal dine murer beve, når han drar inn gjennom dine porter, som en drar inn i en hærtatt by.
11 Med sine hesters hover skal han trampe ned alle dine gater. Ditt folk skal han slå i hjel med sverd, og dine sterke søyler skal synke til jorden.
12 De skal røve ditt gods og rane dine varer og bryte ned dine murer og rive ned dine herlige hus og kaste dine steiner og ditt treverk og ditt støv ut i vannet.
13 Jeg gjør slutt på dine larmende sanger. Lyden av dine sitarer skal ikke høres mer.
14 Jeg vil gjøre deg til et nakent berg. Du skal bli til en tørkeplass for fiskegarn. Du skal aldri bli bygd opp igjen. For jeg, Herren, har talt, sier Herren Herren.
15 Så sier Herren Herren til Tyrus: Se, kystene skal beve ved braket av ditt fall, ved de såredes stønn og ved de mange mord midt i deg.
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge av seg sine ytterkapper og ta av seg sine fargerike klær. De skal kle seg i redsel, sitte på jorden og engstes hvert øyeblikk og fylles med skrekk når de ser deg.
17 De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått til grunne? Du som hadde dine innbyggere fra havene, du, den lovpriste byen, som var så mektig på havet? Både du og dine innbyggere, som utbredte redsel for deg blant alle som bodde der?
18 Nå gripes kystlandene av redsel på den dagen du faller - kystlandene ved havet forferdes over den ende du fikk.
19 For så sier Herren Herren: Jeg gjør deg til en ødelagt by, lik de byene som det ikke lenger bor folk i. Jeg lar dypets vann stige opp over deg, så vannmassene skjuler deg.
20 Jeg lar deg fare ned likesom de som farer ned i graven, til fortidens folk. Jeg lar deg bo i dødsrikets land, i ruiner fra eldgammel tid, likesom de som farer ned til graven, for at ingen mer skal bo i deg. Men jeg vil gjøre herlige ting i de levendes land.
21 Til en forferdelse vil jeg gjøre deg, og du skal ikke mer være til. De skal lete etter deg, men aldri i evighet finne deg, sier Herren Herren. #27:36. Sal 37:36.