15 Så sier Herren Herren til Tyrus: Se, kystene skal beve ved braket av ditt fall, ved de såredes stønn og ved de mange mord midt i deg.
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner og legge av seg sine ytterkapper og ta av seg sine fargerike klær. De skal kle seg i redsel, sitte på jorden og engstes hvert øyeblikk og fylles med skrekk når de ser deg.
17 De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått til grunne? Du som hadde dine innbyggere fra havene, du, den lovpriste byen, som var så mektig på havet? Både du og dine innbyggere, som utbredte redsel for deg blant alle som bodde der?
18 Nå gripes kystlandene av redsel på den dagen du faller - kystlandene ved havet forferdes over den ende du fikk.
19 For så sier Herren Herren: Jeg gjør deg til en ødelagt by, lik de byene som det ikke lenger bor folk i. Jeg lar dypets vann stige opp over deg, så vannmassene skjuler deg.
20 Jeg lar deg fare ned likesom de som farer ned i graven, til fortidens folk. Jeg lar deg bo i dødsrikets land, i ruiner fra eldgammel tid, likesom de som farer ned til graven, for at ingen mer skal bo i deg. Men jeg vil gjøre herlige ting i de levendes land.
21 Til en forferdelse vil jeg gjøre deg, og du skal ikke mer være til. De skal lete etter deg, men aldri i evighet finne deg, sier Herren Herren. #27:36. Sal 37:36.