7 se, derfor lar jeg fremmede komme over deg, de grusomste blant folkene. De skal dra sine sverd mot din strålende visdom og vanhellige din glans.
8 I graven skal de støte deg ned, og du skal dø en voldsom død, midt ute i havet.
9 Vil du vel da si til din banemann: Jeg er en gud! - enda du er et menneske og ikke en gud, du som er i din drapsmanns vold?
10 Som de uomskårne dør, skal du dø ved fremmedes hånd.For jeg har talt, sier Herren Herren.
11 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
12 Menneskesønn! Stem i en klagesang over Tyrus’ konge, og si til ham: Så sier Herren Herren: Du var seglet på den velordnede bygning, full av visdom og fullkommen i skjønnhet!
13 I Eden, Guds hage, bodde du. Kostbare steiner dekket deg: karneol, topas, diamant, krysolitt, onyks, jaspis, safir, karfunkel og smaragd, og gull. Tamburiner og fløyter var i fullt arbeid hos deg. Den dagen du ble skapt, sto de rede.