20 Og når en rettferdig vender seg bort fra sin rettferdighet og gjør urett, så legger jeg en anstøtsstein i hans vei - han skal dø. Når du ikke har advart ham, skal han dø i sin synd. De rettferdige gjerningene som han har gjort, skal ikke minnes. Men hans blod vil jeg kreve av din hånd.
21 Men når du har advart den rettferdige om at han, den rettferdige, ikke skal synde, og han da ikke synder, da skal han visselig leve, fordi han lot seg advare. Og du har reddet din sjel.
22 Og Herrens hånd kom over meg der, og han sa til meg: Stå opp og gå ut i dalen! Der vil jeg tale med deg.
23 Da sto jeg opp og gikk ut i dalen. Og se, der sto Herrens herlighet, lik den herlighet jeg hadde sett ved elven Kebar. Og jeg falt på mitt ansikt.
24 Ånden kom da i meg og fikk meg til å stå på mine føtter. Han talte med meg og sa til meg: Gå og steng deg inne i ditt hus!
25 Og du, menneskesønn! Se, de skal legge rep om deg og binde deg med dem, så du ikke kommer ut iblant dem.
26 Jeg vil la tungen henge fast ved din gane, så du blir målløs og ikke blir i stand til å refse dem. For en gjenstridig ætt er de.