12 Og fremmede, de grusomste blant folkene, hogg ham ned og lot ham ligge. På fjellene og i alle daler falt hans kvister. Og hans greiner ble brukket ved alle landets bekker. Alle jordens folk steg ned fra hans skygge og lot ham ligge.
13 På hans falne stamme slo alle himmelens fugler seg ned, og alle markens dyr var ved hans greiner,
14 for at ingen trær som vokser ved vann, skal bli overmodige av sin vekst og strekke sin krone opp mellom skyene, og for at de sterkeste av dem, alle de som suger vann i seg, ikke skal stå der i sin høyde. For de er alle sammen overgitt til døden og må ned til dødsrikets land, blant menneskenes barn, til dem som har fart ned i graven.
15 Så sier Herren Herren: Den dagen han for ned til dødsriket, lot jeg vanndypet sørge. Jeg dekket det til for hans skyld. Jeg stanset dets strømmer, og mange vann ble holdt tilbake. Jeg kledde Libanon i sort for hans skyld, for alle markens trær tørket bort for hans skyld.
16 Ved braket av hans fall fikk jeg folkeslag til å skjelve, da jeg lot ham fare ned i dødsriket sammen med dem som farer ned i graven. Da ble de trøstet i dødsrikets land alle Edens trær, de beste og fagreste på Libanon, alle de som hadde suget vann til seg.
17 Også de for sammen med ham ned i dødsriket, til dem som var drept med sverdet. For som hans arm hadde de sittet i hans skygge midt iblant folkene.
18 Hvem er da du lik i herlighet og storhet blant Edens trær? - Så skal du da bli støtt ned sammen med Edens trær til dødsrikets land. Midt blant uomskårne skal du ligge, sammen med dem som er drept med sverdet. Slik skal det gå farao og hele hans larmende hop, sier Herren Herren.