27 Skulle de da ikke ligge hos kjemper, hos dem som er falt blant de uomskårne, som for ned til dødsriket med sine krigsvåpen, og deres sverd ble lagt under deres hoder? Deres misgjerning tynget på deres ben, for som kjemper var de til redsel i de levendes land.
28 Og du, midt iblant uomskårne skal du være knust og ligge hos dem som er drept med sverdet.
29 Dit er Edom kommet, hans konger og alle hans fyrster, som tross sitt velde er lagt sammen med dem som er drept med sverdet. De skal ligge hos uomskårne og hos dem som farer ned i graven.
30 Dit er Nordens fyrster kommet alle sammen, og alle sidonierne, som for ned med de drepte og ble til skamme tross den redsel folk hadde hatt for dem for deres veldes skyld. De ligger uomskårne hos dem som var drept med sverdet. De bar sin skam sammen med dem som farer ned i graven.
31 Farao skal se dem, og han skal trøste seg over hele sin larmende hop. Drept med sverdet er farao og hele hans hær, sier Herren Herren.
32 For jeg lot ham spre skrekk i de levendes land, men han skal legges midt iblant de uomskårne, hos dem som er drept med sverdet, farao selv og hele hans larmende hop, sier Herren Herren.