6 Hvor dere så bor, skal byene ødelegges og offerhaugene bli forlatt - for at deres altere må bli ødelagt og forlatt, deres motbydelige avguder knust og gjort til intet, deres solstøtter nedhogd og deres henders verk bli utslettet.
7 Drepte menn skal falle midt iblant dere, og dere skal kjenne at jeg er Herren.
8 Men jeg vil la en rest bli igjen, så noen av dere unngår sverdet ute blant folkene, når dere blir spredt omkring i landene.
9 Og de av dere som slipper unna, skal komme meg i hu blant folkene, hvor de er i fangenskap, når jeg har knust deres horehjerter som var veket fra meg, og deres øyne som i hor fulgte deres motbydelige avguder. De skal vemmes ved seg selv for de onde gjerningers skyld som de har gjort - for alle sine vemmelige gjerninger.
10 Og de skal kjenne at jeg er Herren. Det er ikke for ingen ting jeg har talt om å føre denne ulykken over dem.
11 Så sier Herren Herren: Slå hendene sammen og stamp med foten og rop akk og ve over alle de onde motbydeligheter i Israels hus. For de skal falle for sverdet, for hunger og for pest.
12 Den som er langt borte, skal dø av pest. Den som er nær, skal falle for sverdet. Den som er igjen og er berget, skal dø av hunger. Og jeg vil uttømme min harme på dem.