1 Tenk på din skaper i din ungdoms dager, før de onde dagene* kommer, og det lir mot de årene da du må si: Jeg har ingen glede av dem,
2 før solen og lyset og månen og stjernene fordunkles, og skyene kommer igjen etter regnet.
3 Da skjelver husets voktere*. De sterke menn** blir bøyd. De som maler*** på kvernen, stanser arbeidet, fordi de er blitt for få. Og det mørkner for dem som ser ut gjennom vinduene****.
4 Begge dørene til gaten* blir stengt, mens kvernduren blir svak. En står opp når fuglene kvitrer, men alle sangmøyene er lavmælte.
5 En frykter for hver bakke, det lurer skremsler ved veien. Mandeltreet blomstrer*, gresshoppen sleper seg fram, kapersen mister sin kraft**. For mennesket drar bort til sin evige bolig - de sørgende går allerede og venter på gaten.
6 Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over, og gullskålen slås i stykker, og krukken brytes i stykker ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen,