3 Da skjelver husets voktere*. De sterke menn** blir bøyd. De som maler*** på kvernen, stanser arbeidet, fordi de er blitt for få. Og det mørkner for dem som ser ut gjennom vinduene****.
4 Begge dørene til gaten* blir stengt, mens kvernduren blir svak. En står opp når fuglene kvitrer, men alle sangmøyene er lavmælte.
5 En frykter for hver bakke, det lurer skremsler ved veien. Mandeltreet blomstrer*, gresshoppen sleper seg fram, kapersen mister sin kraft**. For mennesket drar bort til sin evige bolig - de sørgende går allerede og venter på gaten.
6 Tenk på din skaper før sølvsnoren slites over, og gullskålen slås i stykker, og krukken brytes i stykker ved kilden, og hjulet knuses og faller ned i brønnen,
7 før støvet vender tilbake til jorden og blir som det var før, og ånden vender tilbake til Gud, som ga den.
8 Tomhet og atter tomhet, sier Forkynneren. Alt er tomhet!
9 For øvrig er å si at Forkynneren var en vismann, og at han også lærte folket kunnskap. Han grunnet og gransket, og han laget mange ordspråk.