10 Jeg så den plage som Gud har gitt menneskenes barn å plage seg med.
11 Alt har Gud gjort vakkert i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.
12 Jeg skjønte at de ikke har noe annet gode enn å glede seg og nyte godene i livet.
13 Men når et menneske, hvem det så er, får ete og drikke og unne seg gode dager til gjengjeld for alt sitt strev, så er også det en Guds gave.
14 Jeg forsto at alt det Gud gjør, det varer evig. Ingen kan legge noe til, og ingen kan ta noe fra. Slik har Gud gjort for at vi skal frykte ham.
15 Det som er, det var allerede før, og det som skal bli, det har også vært før. Gud søker fram igjen det som svant.
16 Videre så jeg under solen: På dommersetet satt gudløsheten. Der rettferdighet skulle råde, der rådde gudløshet.