19 For det går menneskenes barn som det går dyrene, den samme skjebnen rammer dem. Den ene dør, og det gjør også den andre. Én livsånde har de alle. Mennesket har ikke noe fortrinn fremfor dyret. For alt er tomhet.
20 De farer alle til ett sted - de er alle blitt til av støv, og de vender alle tilbake til støvet.
21 Hvem vet om menneskenes ånd stiger opp, og om dyrets ånd farer ned til jorden?
22 Og jeg så at det ikke er noe bedre for mennesket enn at han gleder seg ved sitt arbeid. Det er det gode som blir ham til del. For hvem lar ham få se det som skal komme etter ham? #2:24. 5:17,18. 6:12. 8:7. 10:14.