1 Gled deg ikke, Israel! Juble ikke, likesom folkene! For du har forlatt din Gud i hor. Du har elsket horelønn på hvert sted hvor de tresker korn.
2 Treskeplassen og vinpressen skal ikke kunne fø dem, mosten skal slå feil for dem.
3 De skal ikke bli boende i Herrens land. Men Efra’im skal vende tilbake til Egypt, i Assur skal de ete det som er urent.
4 De skal ikke ofre vin til drikkoffer for Herren, og deres slaktoffer skal ikke behage ham. Som sorgens brød skal det være for dem. Alle som spiser det, skal bli urene. For sitt brød har de for seg selv, det kommer ikke i Herrens hus.
5 Hva vil dere gjøre på høytidsdagen, på Herrens festdag?
6 For de drar bort for ødeleggelsens skyld. Egypt skal samle dem, Memfis begrave dem. Deres sølvsmykker skal nesler ta i eie. Torner skal vokse i deres telt.
7 Kommet er straffedommens dager! Kommet er gjengjeldelsens dager! Israel skal få merke det: En dåre er profeten, vanvittig er Åndens mann! - fordi din misgjerning er så stor og ditt fiendskap så sterkt.
8 Profeten er en vokter for Gud over Efra’im. Profeten er en fuglefangersnare på alle sine veier, og det er fiendskap i hans Guds hus.
9 De er sunket dypt i fordervelse, som i Gibeas dager. Han vil minnes deres misgjerning, han vil hjemsøke deres synder.
10 Som druer i ørkenen fant jeg Israel, som den tidligste frukt på et fikentre i dets første tid så jeg deres fedre. Men da de kom til Ba’al-Peor, viet de seg til avgudsdyrkelse og ble avskyelige likesom den de elsket.
11 Efra’ims herlighet skal fly bort som en fugl. Ingen fødsel, intet fruktsommelig morsliv, ingen unnfangelse!
12 Ja, selv om de fostrer fram sine barn, vil jeg gjøre dem barnløse, så ikke noe menneske blir tilbake. Ve dem når jeg forlater dem!
13 Efra’im er, som jeg har sett, plantet på en eng som Tyrus. Men Efra’im må føre sine barn ut til bøddelen.
14 Gi dem, Herre! - Ja, hva skal du gi dem? Gi dem morsliv som føder i utide, og bryster som er uttørket.
15 All deres ondskap er samlet i Gilgal. Ja, der har jeg fattet hat til dem. For deres onde gjerningers skyld vil jeg drive dem ut av mitt hus. Jeg vil ikke elske dem mer. Alle deres førere er opprørere.
16 Efra’im er slått ned. Deres rot er blitt tørr. Frukt skal de ikke bære. Om de så føder, vil jeg drepe deres dyre livsfrukt.
17 Min Gud skal forkaste dem, fordi de ikke har hørt på ham. De skal vanke om blant folkene som flyktninger. #5Mos 28:65.