1 Hvor vakkert du skrider fram i dine sko, du høvdingdatter! Dine hofters rundinger er som smykker, et verk av kunstnerhånd.
2 Ditt liv er som et rundt beger, måtte det aldri være uten vin! Din midje er som en hvetedynge, omhegnet av liljer.
3 Dine bryster er som to rådyrkalver, tvillinger av en gasell.
4 Din hals er som elfenbenstårnet. Dine øyne som vanndammene i Hesjbon ved Batrabbims port. Din nese er som Libanon-tårnet, som speider mot Damaskus.
5 Ditt hode hever seg likesom Karmel. Ditt bølgende hår er som purpur, kongen er fanget i dine lokker.
6 Hvor fager og hvor herlig du er, du kjærlighet i all din fryd.
7 Med din ranke vekst ligner du en palme, og dine bryster er som druer.
8 Jeg sier: Jeg vil stige opp i palmetreet, ta fatt i dets greiner. Måtte dine bryster være som vintreets druer, din ånde som duften av epler,
9 din munn som edel vin! - Den som glir lett ned for min elskede, som flyter lett over leppene hos dem som sover.
10 Jeg hører min elskede til, og til meg står hans hu.
11 Kom, min elskede! La oss gå ut på marken, la oss bli natten over i landsbyene!
12 La oss gå tidlig til vingårdene. La oss se om vintreet har satt skudd, om blomstene er sprunget ut, om granatepletrærne blomstrer! Der vil jeg gi deg min kjærlighet.
13 Alrunene dufter, og over våre dører er alle slags utsøkte frukter, både nye og gamle. Min elskede, jeg har gjemt dem til deg. #2:3,13.