1 Herre, når jeg tretter med deg, har du alltid rett! Likevel må jeg gå i rette med deg: Hvorfor går det de ugudelige vel? Hvorfor har alle de troløse ingen sorger?
2 Du har plantet dem, og de har slått rot. De vokser opp og bærer frukt. Du er nær i deres munn, men langt borte fra deres hjerte.
3 Men du, Herre, du kjenner meg. Du ser meg og prøver mitt hjertelag mot deg. - Ta dem bort som sauer til å slaktes, og innvi dem til en drapsdag!
4 Hvor lenge skal landet visne og alle markens vekster tørke bort? På grunn av innbyggernes ondskap, er dyr og fugler revet bort. Og de sier: Han ser ikke hvordan det vil gå oss til slutt!
5 Når du løper sammen med fotgjengere, og de gjør deg trett, hvordan vil du da løpe om kapp med hester? Du kjenner deg nok trygg i et fredelig land, men hva vil du gjøre i krattskogen ved Jordan?