1 Judas synd er skrevet med en jerngriffel, med en diamantspiss er den inngravert på deres hjertes tavle og på deres alteres horn.
2 Deres barn vil alltid minnes deres altere og deres Astarte-bilder med de grønne trærne og på de høye bakkene.
3 Du mitt fjell i landet! Ditt gods, alle dine skatter vil jeg overgi til plyndring, likeså dine hauger, til straff for den synd som er gjort i hele ditt land.
4 På grunn av din egen skyld, skal du miste din arv som jeg ga deg. Og jeg vil la deg tjene dine fiender i et land du ikke kjenner. En ild har dere opptent i min vrede, den skal brenne til evig tid.
5 Så sier Herren: Forbannet er den mann som setter sin lit til mennesker og holder kjød for sin arm, som vender sitt hjerte fra Herren.
6 Han er som en busk i ødemarken og får ikke se at det kommer noe godt. Men han skal bo på avsvidde steder i ørkenen, i et saltland der ingen bor.
7 Velsignet er den mann som stoler på Herren, og lar Herren være sin tillit.
8 Han skal bli lik et tre som er plantet ved vann og skyter røttene ut ved en bekk. Det frykter ikke når heten kommer. Alltid har det grønne blad. Det sørger ikke i tørre år og holder ikke opp med å bære frukt.
9 Svikefullt er hjertet, mer enn noe annet, ubotelig sykt er det. Hvem kjenner det?
10 Jeg, Herren, ransaker hjerter og prøver nyrer. Jeg gir enhver etter hans ferd, etter frukten av hans gjerninger.
11 Lik en rapphøne som ruger egg den ikke selv har lagt, er den som vinner rikdom, men ikke med rett. Midt i sine dager skal han forlate den, og til sist skal han vise seg å være en dåre.
12 En herlighetens trone, høyt opphøyet fra begynnelsen av, er vår helligdoms sted.
13 Herre, du Israels håp! Alle de som forlater deg, skal bli til skamme. De som viker fra deg, skal skrives i støvet. For de har forlatt kilden med det levende vann, Herren.
14 Leg meg, Herre, så blir jeg legt! Frels meg, så blir jeg frelst! For du er min lovsang.
15 Se, de sier til meg: Hvor blir det av Herrens ord? La det komme!
16 Men jeg har ikke nektet å følge deg og være hyrde. Heller ikke har jeg ønsket en ubotelig ulykkes dag, du vet det. Det som kom fra mine lepper, det kjente du.
17 Vær ikke til forferdelse for meg! Du er min tilflukt på ulykkens dag.
18 La mine forfølgere bli til skamme, og la ikke meg bli til skamme! La dem bli forferdet, og ikke meg! La ulykkens dag komme over dem, og knus dem med dobbelt knusende slag!
19 Så sa Herren til meg: Gå og still deg i folkets port, som Judas konger går inn og ut gjennom, og i alle Jerusalems porter!
20 Og du skal si til dem: Hør Herrens ord, Judas konger og hele Juda og alle Jerusalems innbyggere, dere som går inn gjennom disse portene!
21 Så sier Herren: Ta dere i vare så sant dere har livet kjært! Bær ikke noen byrde og før ikke noen byrde inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen!
22 Dere skal ikke bære noen byrde ut av deres hus og ikke gjøre noe arbeid på sabbatsdagen. Men dere skal holde sabbatsdagen hellig, som jeg befalte deres fedre.
23 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til. De gjorde nakken stiv, så de ikke hørte og ikke tok imot tukt.
24 Men hvis dere hører på meg, sier Herren, så dere ikke lar noen byrde komme gjennom portene i denne byen på sabbatsdagen, men holder sabbatsdagen hellig og ikke gjør noe arbeid på den dagen,
25 da skal konger og fyrster som sitter på Davids trone, dra inn gjennom portene i denne byen på vogner og hester, de selv og deres fyrster, Judas menn og Jerusalems innbyggere. Da skal denne byen bli stående til evig tid.
26 Og de skal komme fra byene i Juda og fra landet omkring Jerusalem, fra Benjamins land og fra lavlandet og fra fjellbygdene og fra sydlandet, og de skal bære fram brennoffer og slaktoffer og matoffer og virak, og de skal bære fram takkoffer i Herrens hus.
27 Men dersom dere ikke hører mitt ord om å holde sabbatsdagen hellig og om ikke å bære noen byrde inn gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne ild på portene, og den skal fortære Jerusalems palasser og ikke slokne. #7:20. Esek 20:47. Hos 8:14. Amos 2:5.