1 Og Herrens ord kom til meg, og det lød så:
2 Gå av sted og rop ut for Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg minnes din ungdoms hengivenhet, dine forlovelsesdagers kjærlighet, hvordan du fulgte meg i ørkenen, i et land hvor ingen sår.
3 Hellig var Israel for Herren, hans førstegrøde. Alle som ville fortære ham, måtte bøte. Ulykke kom over dem, sier Herren.
4 Hør Herrens ord, Jakobs hus og alle ætter av Israels hus!
5 Så sier Herren: Hva urett har deres fedre funnet hos meg, siden de gikk langt bort fra meg og fulgte de tomme guder og selv ble tomme?
6 De sa ikke: Hvor er Herren, som førte oss opp fra landet Egypt, som ledet oss i ørkenen, i et land med ødemarker, fullt av kløfter, et land med tørke og dødsskygge, et land der ingen mann har ferdes, og ikke noe menneske har bodd?
7 Og jeg førte dere inn i et land med fruktbare marker, så dere fikk ete av dets frukt og dets gode ting. Men da dere kom inn, gjorde dere mitt land urent, og min arv til en motbydelighet.