20 Stig opp på Libanon og skrik, la din røst lyde i Basan og skrik fra Abarim! For alle dine elskere er knust.
21 Jeg talte til deg da du levde i trygghet. Men du sa: Jeg vil ikke høre! Dette var din ferd fra din ungdom av at du ikke hørte på min røst.
22 Alle dine førere skal vinden bortføre. Dine elskere må gå i fangenskap. Ja, da skal du bli vanæret og bli til skamme på grunn av all din ondskap.
23 Du som bor på Libanon, du som har ditt rede i sedrene - hvor du vil stønne når smerter kommer over deg, veer som hos en kvinne i barnsnød!
24 Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du Konja*, Jojakims sønn, Judas konge, var en signetring på min høyre hånd, så ville jeg rive deg av.
25 Jeg vil gi deg i deres hånd som står deg etter livet, og i deres hånd som du gruer for, i Babels konge Nebukadnesars hånd og i kaldeernes hånd.
26 Jeg vil kaste deg og din mor som fødte deg, bort til et annet land, hvor dere ikke ble født, og der skal dere dø.