1 Det heter: Når en mann lar sin kone fare, og hun går fra ham og blir en annen manns kone, kan han da komme tilbake til henne igjen? Ville ikke da landet bli vanhelliget? Og du, du har drevet hor med mange venner og skulle enda komme tilbake til meg igjen? sier Herren.
2 Løft dine øyne til de nakne haugene og se: Finnes det noe sted hvor du ikke er blitt vanæret? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Og du vanhelliget landet ved ditt hor og din ondskap.
3 Derfor ble regnbygene holdt tilbake, og senregnet falt ikke. Men du hadde en horkvinnes panne, du ville ikke skamme deg.
4 Har du ikke nettopp nå ropt til meg: Min far, du er min ungdoms venn!
5 Mon han vil holde fast ved sin vrede for alltid eller bevare sin harme til evig tid? Se, slik talte du, og enda gjorde du alt det onde du bare kunne.