2 Så sier Herren: Det folk som er unnkommet fra sverdet, har funnet nåde i ørkenen. Jeg vil gå og føre Israel til ro.
3 Fra det fjerne har Herren åpenbart seg for meg: Ja, med evig kjærlighet har jeg elsket deg. Derfor har jeg latt min miskunn mot deg vare ved.
4 Enda en gang vil jeg bygge deg, og du skal bli bygd opp igjen, du jomfru, Israel! Enda en gang skal du pryde deg med dine tamburiner og gå ut i dansen med de glade.
5 Enda en gang skal du plante vingårder på Samarias fjell. De som planter dem, skal også ta dem i bruk.
6 For det kommer en dag da vektere skal rope på Efra’ims fjell: Stå opp og la oss dra opp til Sion, til Herren vår Gud!
7 For så sier Herren: Juble over Jakob med glede og rop med fryd over det første blant folkene! La lovsang lyde og si: Herre, frels ditt folk, dem som er igjen av Israel!
8 Se, jeg fører dem fra landet i nord og samler dem fra jordens ytterste ende. Blant dem er det både blinde og halte, både svangre og fødende. Som en stor skare skal de komme tilbake hit.