39 Derfor skal ørkenens dyr bo der sammen med ville hunder, og strutser skal bo i det. Det skal aldri mer reise seg igjen, slekt etter slekt skal ingen bo der.
40 Det skal gå som da Gud la Sodoma og Gomorra og dets nabobyer i grus, sier Herren. Ingen mann skal bo der, og intet menneske skal oppholde seg der.
41 Se, det kommer et folk fra nord, et stort folk. Og mange konger skal stå fram fra jordens ytterste ende.
42 Bue og spyd holder de i hånden. De er grusomme og skåner ingen. Deres røst bruser som havet. På hester kommer de ridende, rustet som en krigsmann mot deg, Babels datter!
43 Babels konge har hørt ryktet om dem, og hans hender er blitt kraftløse. Angst har grepet ham, smerter som den fødende kvinnes.
44 Se, han stiger opp som en løve fra Jordans krattskog til engene som alltid er grønne. For i et øyeblikk vil jeg jage dem bort derfra. Den som er utvalgt, ham vil jeg sette over henne. For hvem er som jeg, og hvem vil stevne meg, og hvem er den hyrde som kan bli stående for mitt åsyn?
45 Hør derfor det rådet som Herren har lagt mot Babel, og de tankene som han har tenkt mot kaldeernes land. Sannelig, de skal bli slept bort, de små lammene! Sannelig, deres beitemark skal bli forferdet over dem.