7 Babel var et gullbeger i Herrens hånd, som gjorde hele jorden drukken. Folkene drakk av hennes vin, derfor bar folkene seg at som gale.
8 Med ett er Babel falt og er blitt knust. Gråt over henne, hent balsam for hennes smerte! Kanskje hun kunne leges.
9 Vi har prøvd å lege Babel, men hun lot seg ikke lege. Forlat henne, så vi kan gå hver til sitt land! For dommen over henne når til himmelen og hever seg til skyene.
10 Herren har latt vår rettferdige sak komme fram i dagen. Kom, la oss fortelle i Sion om Herrens, vår Guds gjerning!
11 Gjør pilene kvasse, grip skjoldene! Herren har vekket mederkongens ånd. For mot Babel er hans tanke rettet, han vil ødelegge henne. Det er Herrens hevn, hevnen for hans tempel.
12 Løft banner mot Babels murer! Hold sterk vakt, sett ut vaktposter, legg bakhold! For Herren har tenkt ut og setter i verk det som han har talt mot Babels innbyggere.
13 Du som bor ved store vann, du som er rik på skatter! Din ende er kommet, målet for din vinning er fullt.