9 Landet visner og sykner bort. Libanon står skamfull og visner. Saron er som en ødemark. Basan og Karmel rister løvet av.
10 Nå vil jeg stå opp, sier Herren. Nå vil jeg reise meg, nå vil jeg ikke lenger bli sittende.
11 Dere skal være svangre med strå og føde halm. Deres egen pust er en ild som skal fortære dere.
12 Folkeslag skal bli brent til kalk, de skal bli som avskårne tornekvister som brennes opp med ild.
13 Hør dere som er langt borte, hva jeg har gjort! Kjenn min styrke, dere som er nær!
14 Syndere bever på Sion, skjelving har grepet de gudløse: Hvem kan bo ved en fortærende ild? Hvem kan bo ved evige bål?
15 Den som vandrer i rettferdighet og taler det som rett er, som forakter det som vinnes ved urett og vold, som rister sine hender så han ikke rører ved bestikkelser, som stopper ørene igjen for ikke å høre på blodråd*, og som lukker øynene for ikke å se på det som ondt er,