18 Det er sant, Herre, at kongene i Assyria har ødelagt alle folkene og deres land.
19 De har kastet gudene deres i ilden, for de er ikke guder, men et verk av menneskehender, tre og stein, derfor kunne de gjøre dem til intet.
20 Men frels oss nå, Herre vår Gud. Frels oss av hans hånd, så alle jordens riker må kjenne at du er Herren, bare du!
21 Da sendte Jesaja, Amos’ sønn, bud til Hiskia og sa: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har bedt til meg mot kongen i Assyria, Sankerib,
22 så lyder det ordet Herren har talt om ham slik: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg! Jerusalems datter rister på hodet av deg!
23 Hvem er det du har hånet og spottet, og hvem er det du har løftet din røst imot? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige.
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner dro jeg opp på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hogger ned dets høyeste sedrer, dets herlige sypresser, og jeg trenger fram til dets øverste høyde, dets frodige skog.