22 så lyder det ordet Herren har talt om ham slik: Jomfruen, Sions datter, forakter deg, spotter deg! Jerusalems datter rister på hodet av deg!
23 Hvem er det du har hånet og spottet, og hvem er det du har løftet din røst imot? Du har løftet dine øyne til det høye, mot Israels Hellige.
24 Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: Med mine mange vogner dro jeg opp på fjellenes tinder, til Libanons øverste topper, og jeg hogger ned dets høyeste sedrer, dets herlige sypresser, og jeg trenger fram til dets øverste høyde, dets frodige skog.
25 Jeg gravde brønner og drakk av dem, og jeg tørket ut strømmene i Egypt med mine fotsåler.
26 Har du ikke hørt det? Fra fjerne tider har jeg gjort det, fra fortidens dager har jeg laget det slik. Nå har jeg latt det komme, så du har fått makt til å ødelegge befestede byer og gjøre dem til ruinhauger.
27 Deres innbyggere ble maktesløse. De ble forferdet og skamfulle. De ble som gresset på marken og som grønne vekster, som gresset på takene og som korn som er avsvidd før det er fullvokst.
28 Enten du sitter eller du går ut og inn, så vet jeg det, og jeg vet at du raser mot meg.