1 Trøst, trøst mitt folk! sier deres Gud.
2 Tal vennlig til Jerusalem og rop til henne at hennes strid er endt, at hennes skyld er betalt, at hun av Herrens hånd har fått dobbelt for alle sine synder.
3 Hør, det er en som roper: Rydd i ørkenen vei for Herren! Gjør i ødemarken en jevn vei for vår Gud!
4 Hver dal skal heves, og hvert fjell og hver haug skal senkes, det bakkete skal bli til slette, og hamrene til flatt land.
5 Herrens herlighet skal åpenbares, og alt kjød skal sammen se at Herrens munn har talt.
6 Hør, det er en som sier: Rop! Og en annen svarer: Hva skal jeg rope? - Alt kjød er gress, og all dets herlighet som blomst på marken.
7 Gresset blir tørt, blomsten visner når Herrens ånde blåser på det. Ja, sannelig, folket er gress.