1 Hele Israels barns menighet samlet seg i Sjilo, og der reiste de sammenkomstens telt. Landet hadde de nå lagt under seg.
2 Men det var enda sju stammer tilbake blant Israels barn som ikke hadde fått sin arvedel.
3 Da sa Josva til Israels barn: Hvor lenge vil dere ennå dryge før dere drar av sted og inntar det landet Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?
4 Velg nå ut tre menn fra hver stamme! Så vil jeg sende dem ut, og de skal gjøre seg klar og gå igjennom landet og lage en beskrivelse med tanke på utskiftningen, og så komme tilbake til meg.
5 Del det så mellom dere i sju deler! Juda skal bli i sitt land mot sør, og Josefs ætt skal bli i sitt land mot nord.
6 Dere skal lage en beskrivelse av landet, delt i sju deler, og så komme hit til meg med det dere har skrevet. Så vil jeg kaste lodd for dere her, for Herrens, vår Guds åsyn.
7 Levittene skal ikke ha noen del sammen med dere, for Herrens prestedømme er deres arv, Gad og Ruben og den halve Manasses stamme har fått sin arv på østsiden av Jordan - den arv som Moses, Herrens tjener, ga dem.
8 Så gjorde mennene seg i stand og gikk. Da de dro av sted, bød Josva dem å skrive opp alt det de så i landet, han sa: Gå av sted og dra omkring i landet og skriv opp alt dere ser der. Kom så tilbake til meg! Så vil jeg kaste lodd for dere for Herrens åsyn her i Sjilo.
9 Så gikk da mennene av sted og dro gjennom landet og skrev opp det de så der, by for by, i en bok i sju deler. Deretter kom de tilbake til Josva i leiren i Sjilo.
10 Og Josva kastet lodd for dem i Sjilo for Herrens åsyn. Der skiftet Josva landet mellom Israels barn etter deres ættegreiner.
11 Først kom loddet ut for Benjamins stamme, ætt for ætt. Det landet som ble deres lodd, kom til å ligge mellom Judas barn og Josefs barn.
12 Deres grense i nord gikk ut fra Jordan og dro seg oppover til fjellryggen nord for Jeriko og deretter vestover opp i fjellet og fram til ørkenen ved Bet-Aven.
13 Derfra gikk grensen over til Lus, til fjellryggen sør for Lus, det er Betel. Så gikk grensen ned til Atrot-Addar over det fjellet som ligger sør for Nedre Bet-Horon.
14 Så gjorde grensen en sving og bøyde seg på vestsiden mot sør fra det fjellet som ligger rett sør for Bet-Horon. Den endte ved Kirjat-Ba’al, det er Kirjat-Jearim, en by som tilhørte Judas barn. Dette var vestsiden.
15 Mot sør gikk grensen fra enden av Kirjat-Jearim - der var det grensen begynte i vest - og fram til Neftoah-vannets kilde.
16 Så gikk grensen ned til enden av det fjellet som ligger midt imot Hinnoms sønns dal, nord for Refa’im-dalen, og så ned i Hinnoms dal, sør for jebusittenes fjellrygg, og deretter ned til En-Rogel.
17 Så svingte grensen mot nord og gikk fram til En-Semes og videre til Gelilot, som ligger midt imot Adummim-skaret. Så gikk den ned til den steinen som har navn etter Bohan, Rubens sønn.
18 Der gikk den over til den fjellryggen som ligger rett i nord for Ha’araba, og gikk deretter ned til Ha’araba.
19 Grensen gikk så over til nordsiden av fjellryggen ved Bet-Hogla og endte ved den nordlige viken av Salthavet, ved sørenden av Jordan. Dette var grensen i sør.
20 Mot øst var Jordan grensen. Dette var Benjamins barns arvedel med dens grenser rundt omkring, etter deres ætter.
21 Dette er de byene som tilfalt Benjamins barns stamme etter deres ætter: Jeriko og Bet-Hogla og Emek-Kesis
22 og Bet-Ha’araba og Semarajim og Betel
23 og Ha’avvim og Happara og Ofra
24 og Kefar-Ha’ammoni og Haofni og Geba - tolv byer med tilhørende landsbyer.
25 Gibeon og Rama og Be’erot
26 og Mispe og Hakkefira og Hammosa
27 og Rekem og Jirpe’el og Tarala
28 og Sela, Haelef og Jebus, det er Jerusalem, Gibea og Kirjat - fjorten byer med tilhørende landsbyer. Dette var Benjamins barns arvedel etter deres ætter.