7 Men sønnene deres, som han hadde latt vokse opp i deres sted, dem omskar Josva. De hadde forhud, for de var ikke blitt omskåret på veien.
8 Da hele folket var blitt omskåret, holdt de seg i ro der hvor de var i leiren, til de ble friske igjen.
9 Og Herren sa til Josva: I dag har jeg veltet av dere skammen fra Egypt. - Siden har dette stedet vært kalt Gilgal* like til denne dag.
10 Mens Israels barn lå i leir ved Gilgal, holdt de påske der på Jeriko-sletten, om kvelden den fjortende dagen i måneden.
11 Og dagen etter påsken åt de av landets grøde, usyret brød og ristet korn åt de den dagen.
12 Mannaen hørte opp dagen etter, for nå åt de av landets grøde. Israels barn fikk ikke mer manna, men de åt dette året av det som var avlet i Kana’ans land.
13 Mens Josva var ved Jeriko, hendte det en gang at han så opp og fikk øye på en mann som sto foran ham med et løftet sverd i hånden. Josva gikk bort til ham og sa: Er du for oss, eller er du med fiendene våre?