16 Men tre dager etter at de hadde sluttet pakt med dem, fikk de høre at de var naboene deres og bodde midt iblant dem.
17 For da Israels barn brøt opp, kom de den tredje dagen til byene deres, det var Gibeon og Hakkefira og Be’erot og Kirjat-Jearim.
18 Men Israels barn slo dem ikke i hjel, fordi menighetens høvdinger hadde sverget ved Herren, Israels Gud, og lovt dem fred. Da knurret hele menigheten mot høvdingene.
19 Men alle høvdingene sa til hele menigheten: Vi har sverget ved Herren, Israels Gud, og lovt dem fred, og nå kan vi ikke legge hånd på dem.
20 Slik vil vi gjøre med dem: Vi vil la dem få leve, for at det ikke skal komme vrede over oss på grunn av den ed som vi har sverget dem.
21 Høvdingene sa altså: De skal få leve! - Så ble de vedhoggere og vannbærere for hele menigheten, slik høvdingene hadde sagt til israelittene.
22 Så kalte Josva mennene fra Gibeon for seg og sa til dem: Hvorfor narret dere oss og sa: Vi bor langt, langt borte fra dere! Og så bor dere her midt iblant oss!