1 De eldste blant dere formaner jeg som medeldste og vitne om Kristi lidelser, og som en som også har del i den herlighet som skal bli åpenbart:
2 Vokt den Guds hjord som er hos dere, idet dere har tilsyn med den, ikke av tvang, men frivillig, heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villig hjerte,
3 heller ikke som herskere over menighetene som er betrodd dere, men slik at dere blir forbilder for hjorden.
4 Når så overhyrden åpenbarer seg, skal dere få ærens uvisnelige krans.
5 Likeså skal dere unge underordne dere under de eldre. Og dere alle må ikle dere ydmykhet mot hverandre. For Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir han nåde.
6 Ydmyk dere derfor under Guds veldige hånd, for at han kan opphøye dere i sin tid.
7 Og kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.
8 Vær edrue, våk! Deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke.
9 Stå ham imot, faste i troen! For dere vet jo at brødrene deres rundt om i verden må gå igjennom de samme lidelsene.
10 Men all nådes Gud, som har kalt dere til sin evige herlighet i Kristus Jesus, etter en kort tids lidelse, han skal dyktiggjøre, stadfeste, styrke og grunnfeste dere.
11 Ham tilhører makten i all evighet! Amen.
12 Med Silvanus, den trofaste bror - det holder jeg ham for - skriver jeg kort til dere for å formane og vitne at dette er Guds sanne nåde som dere står i.
13 Menigheten i Babylon, som er utvalgt sammen med dere, sender dere sin hilsen, likeså Markus, min sønn.
14 Hils hverandre med kjærlighets kyss! Fred være med alle dere som er i Kristus.