1 Sannelig, sannelig sier jeg dere: Den som ikke går inn i fårekveen gjennom døren, men stiger over et annet sted, han er en tyv og en røver.
2 Men den som går inn gjennom døren, han er fårenes hyrde.
3 For ham lukker dørvokteren opp. Fårene hører hans røst, og han kaller sine får ved navn og fører dem ut.
4 Når han har fått alle sine får ut, går han foran dem, og fårene følger ham, fordi de kjenner hans røst.
5 Men en fremmed vil de ikke følge. De vil flykte fra ham, for de kjenner ikke de fremmedes røst.
6 Denne lignelsen fortalte Jesus til dem, men de skjønte ikke hva det var han talte til dem.
7 Jesus talte da igjen: Sannelig, sannelig sier jeg dere: Jeg er døren inn til fårene.
8 Alle de som er kommet før meg, er tyver og røvere. Men fårene hørte ikke på dem.
9 Jeg er døren. Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde.
10 Tyven kommer bare for å stjele og myrde og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv og ha overflod.
11 Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene.
12 Men den som er leiekar og ikke hyrde, den som ikke eier fårene, forlater fårene og flykter når han ser ulven komme. Og ulven røver dem og jager dem fra hverandre.
13 For han er leiekar og har ingen omsorg for fårene.
14 Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg,
15 likesom Faderen kjenner meg, og jeg kjenner Faderen. Jeg setter mitt liv til for fårene.
16 Jeg har også andre får, som ikke hører til i denne innhegningen. Også dem må jeg lede, og de skal høre min røst. Og det skal bli én hjord og én hyrde.
17 Derfor elsker Faderen meg, fordi jeg setter mitt liv til for at jeg skal ta det igjen.
18 Ingen tar det fra meg, men jeg setter det til av meg selv. Jeg har makt til å sette det til, og jeg har makt til å ta det igjen. Dette budet fikk jeg av min Far.
19 Det ble igjen splittelse blant jødene på grunn av disse ordene.
20 Mange av dem sa: Han er besatt av en ond ånd og er gal. Hvorfor hører dere på ham?
21 Andre sa: Dette er ikke en besatt manns ord. En ond ånd kan vel ikke åpne øynene på blinde?
22 Men det var tempelvielsens fest i Jerusalem. Det var vinter.
23 Jesus gikk omkring i templet, i Salomos søylegang.
24 Judeerne flokket seg da om ham og sa til ham: Hvor lenge vil du holde oss i uvisshet? Er du Messias, så si oss det rett ut!
25 Jesus svarte dem: Jeg har sagt dere det, og dere tror det ikke. De gjerningene jeg gjør i min Fars navn, de vitner om meg.
26 Men dere tror ikke, fordi dere ikke er av mine får.
27 Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg.
28 Og jeg gir dem evig liv, de skal aldri i evighet gå fortapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd.
29 Min Far, som har gitt meg dem, er større enn alle, og ingen kan rive dem ut av min Fars hånd.
30 Jeg og Faderen er ett.
31 Judeerne tok da igjen opp steiner for å steine ham.
32 Jesus svarte dem: Mange gode gjerninger fra min Far har jeg vist dere. Hvilken av dem er det dere vil steine meg for?
33 Judeerne svarte ham: For noen god gjerning steiner vi deg ikke, men for gudsbespottelse, fordi du som er et menneske, gjør deg selv til Gud.
34 Jesus svarte dem: Står det ikke skrevet i deres lov: Jeg har sagt: Dere er guder?
35 Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder - og Skriften kan ikke gjøres ugyldig -
36 hvordan kan dere da si til ham som Faderen har helliget og sendt til verden: Du spotter Gud! - fordi jeg har sagt: Jeg er Guds Sønn?
37 Dersom jeg ikke gjør min Fars gjerninger, så tro meg ikke!
38 Men hvis jeg gjør dem, da tro gjerningene, om dere ikke vil tro meg, for at dere kan forstå og vite at Faderen er i meg, og jeg i Faderen.
39 Da prøvde de igjen å gripe ham, men han slapp ut av deres hånd.
40 Så dro han igjen over til den andre siden av Jordan, til det stedet der Johannes først var og døpte. Der ble han en tid.
41 Mange kom til ham, og de sa: Johannes gjorde nok ingen tegn, men alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.
42 Og mange trodde på ham der. #2:23. 4:41. 7:31.