Markus 7 NB

De gamles forskrifter og Guds bud

1 Fariseerne og noen av de skriftlærde som var kommet fra Jerusalem, samlet seg om ham.

2 De fikk se at noen av disiplene hans spiste brødet med vanhellige, det vil si uvaskede hender.

3 Fariseerne og alle jødene spiser nemlig ikke før de har vasket hendene med en håndfull vann. Slik holder de fast ved de gamles forskrifter.

4 Og når de kommer fra torget, spiser de ikke før de har vasket seg. Også mange andre overleverte skikker holder de fast ved, som å vaske drikkekar, fat og kobberkjeler og benker.

5 Da spurte fariseerne og de skriftlærde ham: Hvorfor følger ikke disiplene dine de gamles forskrifter, men eter brødet med vanhellige hender?

6 Da sa han til dem: Rett profeterte Jesaja om dere, hyklere, slik det står skrevet: Dette folket ærer meg med leppene, men deres hjerte er langt borte fra meg.

7 Forgjeves dyrker de meg, for de lærer fra seg lærdommer som er menneskebud.

8 Dere forlater Guds bud og holder fast på menneskers forskrifter.

9 Og han sa til dem: Vakkert setter dere Guds bud til side for å holde deres egne forskrifter!

10 For Moses har sagt: Du skal hedre din far og din mor! og: Den som bruker vondord mot far eller mor, skal visselig dø.

11 Men dere sier: Dersom en mann sier til far eller mor: Det du skulle hatt til hjelp av meg, skal være en korban - det vil si en gave til templet,

12 da lar dere ham ikke lenger få gjøre noe for far eller mor.

13 Slik gjør dere Guds ord ugyldig med de forskriftene dere har gitt videre. Og mange lignende ting gjør dere.

14 Han kalte da igjen folket til seg, og han sa til dem: Hør på meg alle, og forstå!

15 Det er ikke noe utenfor mennesket som kan gjøre ham uren når det kommer inn i ham. Men det som går ut fra mennesket, det er det som gjør mennesket urent.

16 Om noen har ører å høre med, han høre!

17 Da han var kommet inn i et hus, bort fra folket, spurte disiplene ham om lignelsen.

18 Han sier til dem: Er dere også like uforstandige? Skjønner dere ikke at det som kommer inn i mennesket utenfra, ikke kan gjøre ham uren,

19 fordi det ikke kommer inn i hjertet, men går ned i magen og ut den naturlige veien, og slik blir all mat renset.

20 Han la til: Det som kommer ut fra mennesket, det gjør mennesket urent.

21 For innenfra, fra menneskehjertet, er det de onde tankene kommer: utukt, tyveri, mord,

22 hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand.

23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.

Den kana’aneiske kvinnen

24 Han brøt så opp og dro bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok han inn i et hus, og ville ikke at noen skulle få vite det. Men det kunne ikke holdes skjult.

25 En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om ham, kom hun inn og kastet seg ned for hans føtter.

26 Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren hennes.

27 Han sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!

28 Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna!

29 Da sa han til henne: For dette ordets skyld - gå du hjem. Den onde ånden er fart ut av din datter.

30 Hun gikk da hjem til huset sitt og fant piken liggende på sengen, og den onde ånden var fart ut.

Den døvstumme

31 Da han dro bort igjen fra bygdene ved Tyrus, tok han veien gjennom Sidon til Galilea-sjøen, midt gjennom Dekapolis-landet.

32 De førte til ham en mann som var døv og hadde vanskelig for å tale, og de ba ham legge hånden på ham.

33 Han tok ham da med seg avsides, bort fra folket. Han stakk fingrene i ørene hans, spyttet og rørte ved tungen hans.

34 Han så opp mot himmelen, sukket, og sa til mannen: Effata! Det betyr: Lukk deg opp!

35 Straks ble ørene hans åpnet, og tungens bånd ble løst, slik at han talte rent.

36 Han bød dem at de ikke skulle fortelle dette til noen. Men jo mer han forbød dem det, dess mer gjorde de det kjent.

37 De var overmåte forundret og sa: Han har gjort alle ting vel! Han gjør det så at både de døve hører og de stumme taler. #1Mos 1:31. Jes 35:5,6. Matt 15:31.

Kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16