22 hor, griskhet, ondskap, svik, utskeielser, ondt øye, spott, hovmod, uforstand.
23 Alt dette onde kommer innenfra og gjør mennesket urent.
24 Han brøt så opp og dro bort derfra til bygdene ved Tyrus og Sidon. Der tok han inn i et hus, og ville ikke at noen skulle få vite det. Men det kunne ikke holdes skjult.
25 En kvinne der hadde en datter som var besatt av en uren ånd. Straks hun fikk høre om ham, kom hun inn og kastet seg ned for hans føtter.
26 Hun var en hedningekvinne, av syro-fønikisk ætt. Hun ba ham drive den onde ånden ut av datteren hennes.
27 Han sa til henne: La først barna bli mette, for det er ikke pent å ta brødet fra barna og kaste det til de små hundene!
28 Hun svarte og sa til ham: Ja, Herre, men de små hundene under bordet eter jo smulene etter barna!