11 Det som er å seia om Asa frå først til sist, står skrive i boka om kongane i Juda og Israel.
12 I det trettiniande styringsåret sitt fekk Asa ein sjukdom i føtene, og sjukdomen vart verre og verre. Men heller ikkje då han var sjuk, søkte han Herren, men berre legane.
13 Så gjekk Asa til kvile hos fedrane sine. Han døydde i det førtiførste styringsåret sitt.
14 Han vart gravlagd i den grava som han hadde late hogga ut for seg i Davidsbyen. Dei la han på ei seng fylt med krydra balsam og ymse salveblandingar. Så kveikte dei eit veldig bål til ære for han.