Ordsprogenes Bog 13 DNKB

1 En vis sønn hører på sin fars tilrettevisning, men en spotter hører ikke på irettesettelse.

2 Av sin munns frukt nyter en mann godt, men de troløses hu står til vold.

3 Den som vokter sin munn, bevarer sitt liv; den som lukker sine leber vidt op, ham blir det til ulykke.

4 Den late attrår og får intet, men de flittige næres rikelig.

5 Den rettferdige hater løgnaktige ord, men den ugudelige gjør det som ondt og skammelig er.

6 Rettferdighet verner den som lever ustraffelig, men ugudelighet feller den som gjør synd.

7 Den ene ter sig som en rik mann og har dog slett ingen ting, og den andre ter sig som en fattig mann og har dog meget gods.

8 En manns rikdom er løsepenger for hans liv, men den fattige er det ingen som truer.

9 De rettferdiges lys skinner lystig, men de ugudeliges lampe slukner.

10 Ved overmot voldes bare trette, men hos dem som lar sig råde, er visdom.

11 Lett vunnet rikdom minker, men den som samler litt efter litt, øker sitt gods.

12 Langvarig venting gjør hjertet sykt, men et opfylt ønske er et livsens tre.

13 Den som forakter ordet, ødelegger sig selv; men den som frykter budet, han får lønn.

14 Den vises lære er en livsens kilde, ved den slipper en fra dødens snarer.

15 Ved god forstand vinner en menneskenes yndest, men de troløses vei er hård.

16 Hver den som er klok, går frem med forstand, men en dåre utbreder dårskap.

17 Et ugudelig sendebud faller i ulykke, men et trofast bud er lægedom.

18 Armod og skam får den som ikke vil vite av tukt; men den som akter på refselse, blir æret.

19 Opfylt ønske er søtt for sjelen, men å holde sig fra det onde er en vederstyggelighet for dårer.

20 Søk omgang med de vise, og du skal bli vis; men dårers venn går det ille.

21 Ulykke forfølger syndere, men rettferdige lønnes med godt.

22 Den gode efterlater arv til barnebarn, men synderens gods er gjemt til den rettferdige.

23 De fattiges nyland gir meget føde; men mangen rykkes bort fordi han ikke gjør det som rett er.

24 Den som sparer sitt ris, hater sin sønn; men den som elsker ham, tukter ham tidlig.

25 Den rettferdige eter så han blir mett, men de ugudeliges buk blir tom.

kapitler

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31