1 Den egensindige følger bare sin egen lyst; mot alle kloke råd viser han tenner.
2 Dåren bryr sig ikke om å være forstandig, men vil bare vise hvad han tenker i sitt hjerte.
3 Når den ugudelige kommer, kommer også forakt, og med skammen følger spott.
4 Ordene i en manns munn er dype vann, visdoms kilde er en fremvellende bekk.
5 Det er ille å gi den skyldige medhold, å bøie retten for den rettferdige.
6 Dårens leber volder trette, og hans munn roper efter pryl.
7 Dårens munn er til ulykke for ham selv, og hans leber er en snare for hans liv.
8 En øretuters ord er som velsmakende retter, og de trenger ned i hjertets indre.
9 Den som er lat i sin gjerning, er også en bror til ødeleggeren.
10 Herrens navn er et fast tårn; til det løper den rettferdige og blir berget.
11 Den rikes gods er hans festning og som en høi mur i hans egen tanke.
12 Forut for fall ophøier en manns hjerte sig, men ydmykhet går forut for ære.
13 Når en svarer før han hører, da blir det til dårskap og skam for ham.
14 En manns mot kan holde ham oppe i hans sykdom; men et nedslått mot - hvem kan bære det?
15 Den forstandiges hjerte kjøper kunnskap, og de vises øre søker kunnskap.
16 Et menneskes gave gir ham rum og fører ham frem for store herrer.
17 Den som taler først i en rettsstrid, synes å ha rett; men så kommer motparten og gransker hans ord.
18 Loddet gjør ende på tretter og skiller mellem de mektige.
19 En bror som en har gjort urett mot, er vanskeligere å vinne enn en festning, og trette med ham er som en bom for en borg.
20 Ved frukten av en manns munn mettes hans buk; med sine lebers grøde blir han mettet.
21 Død og liv er i tungens vold, og hver den som gjerne bruker den, skal ete dens frukt.
22 Den som har funnet en hustru, har funnet lykke og fått en nådegave av Herren.
23 I ydmyke bønner taler den fattige, men den rike svarer med hårde ord.
24 En mann med mange venner går det ille; men der er venner som henger fastere ved en enn en bror.