4 men til sist er hun besk som malurt, hvass som et tveegget sverd.
5 Hennes føtter går nedover til døden; hennes skritt fører like til dødsriket.
6 På livets sti vil hun ikke vandre; hennes veier går hit og dit, uten at hun vet det.
7 Så hør nu på mig, mine barn, og vik ikke fra min munns ord!
8 La din vei være langt fra henne, og kom ikke nær til døren på hennes hus,
9 forat du ikke skal gi andre din pryd og en grusom herre dine år,
10 forat ikke fremmede skal mettes av din eiendom, og frukten av din møie komme i en annen manns hus,