11 Han sa til meg: «Daniel, du som er så høyt elsket av Gud, gi akt på de ordene som jeg vil tale til deg, og reis deg opp igjen. For nå er jeg sendt til deg.» Mens han talte slik til meg, reiste jeg meg skjelvende opp.
12 Så sa han til meg: «Vær ikke redd, Daniel. For fra den første dagen du satte deg fore å vinne forstand og ydmyke deg for din Gud, er dine ord blitt hørt; og på grunn av dine ord er jeg kommet.
13 Fyrsten over Perserriket gjorde motstand mot meg i 21 dager. Da kom Mikael, en av de fremste høvdingene, og hjalp meg. Jeg forlot ham der hos perserkongen.
14 Nå er jeg kommet for å la deg få vite hva som skal hende folket ditt i de siste dager. For dette er enda et syn som gjelder de dagene.»
15 Mens han talte til meg på denne måten, vendte jeg ansiktet mot jorden og stod målløs.
16 Men se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Da jeg åpnet munnen, kunne jeg snakke. Og jeg sa til ham som stod foran meg: «Herre, synet har tatt slik på meg at all min kraft er borte.
17 Hvordan skulle jeg, min herres ringe tjener, kunne tale med en herre som deg? Kreftene svikter, og jeg orker ikke lenger å puste.»