1 Kong Belsasar holdt et stort gjestebud for sine tusen stormenn og satt og drakk vin sammen med dem.
2 Da vinen begynte å virke på ham, befalte Belsasar at de skulle hente karene av gull og sølv som hans far Nebukadnesar hadde ført bort fra templet i Jerusalem. Så skulle kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer drikke av dem.
3 De hentet da gullkarene som var ført bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem, og de drakk av dem, både kongen og hans stormenn, hans hustruer og medhustruer.
4 Mens de drakk av vinen, priste de sine guder av gull og sølv, kobber og jern, tre og stein.
5 I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6 Da ble han blek i ansiktet, og hans tanker skremte ham. Han ble veik i hoftene og skalv i knærne.
7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han tok til orde og sa til Babylonias vismenn: «Den mann som kan lese denne skriften og si meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»
8 Alle kongens vismenn kom inn til ham. Men de greide ikke å lese skriften eller fortelle kongen hva den betydde.
9 Da ble kong Belsasar så forferdet at han bleknet, og hans stormenn stod helt rådville.
10 Da dronningen hørte hva kongen og hans stormenn hadde sagt, kom hun inn i festsalen og tok til orde: «Kongen leve evig! La ikke tankene skremme deg, og bli ikke blek!
11 I ditt rike finnes det en mann som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager viste det seg at han hadde opplysning og innsikt og en slik visdom som gudene har. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Det gjorde din far, konge,
12 fordi det hos Daniel – han som kongen gav navnet Beltsasar – fantes en usedvanlig ånd, forstand og innsikt, evne til å tyde drømmer, gjette gåter og løse vanskelige spørsmål. Send nå bud på Daniel! Han kan si deg hva skriften betyr.»
13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er altså Daniel, en av de bortførte judeere, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!
14 Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at du har vist deg å ha opplysning, innsikt og usedvanlig visdom.
15 Nå er vismennene og åndemanerne ført inn til meg for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr.
16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse vanskelige spørsmål. Kan du nå lese skriften og si meg hva den betyr, skal du bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»
17 Da tok Daniel til orde og sa til kongen: «Behold dine gaver selv, og gi dem til en annen! Men skriften på veggen skal jeg lese for kongen og fortelle hva den betyr.
18 Konge, Den Høyeste Gud gav din far Nebukadnesar kongedømme og makt, ære og herlighet.
19 Og på grunn av den makt Gud hadde gitt ham, skalv og fryktet alle folk og ætter med ulike språk for ham. Hvem han ville, lot han drepe, og hvem han ville, lot han leve; hvem han ville, opphøyet han, og hvem han ville, fornedret han.
20 Men da han ble stor i egne tanker, og hans sinn ble stolt og overmodig, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress likesom oksene. Hans kropp ble vætt med dugg fra himmelen inntil han sannet at Den Høyeste Gud rår over kongedømmet blant menneskene og kan overlate det til hvem han vil.
22 Og du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket deg, enda du visste alt dette.
23 Du har opphøyet deg mot himmelens herre; karene fra hans hus har de brakt deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer har drukket vin av dem. Du priste dine guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein, de som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har ditt liv i sin hånd, og som rår for hele din lagnad, ham har du ikke æret.
24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet.
25 Dette er det som ble skrevet: ‘mene, mene, tekel ufarsin.‘
26 Og slik skal ordene tydes: ‘Mene‘ – ’tellet’ har Gud ditt kongedømmes dager og gjort slutt på det.
27 ‘Tekel‘ – ’veid’ er du på vekten og funnet for lett.
28 ‘Peres‘ – ’delt’ er ditt rike og gitt til mederne og perserne.»
29 Da befalte Belsasar at de skulle kle Daniel i purpur, henge gullkjeden om hans hals og rope ut at han skulle herske som tredjemann i riket.
30 Men den samme natten ble Belsasar, kaldeerkongen, drept.