29 Da du lå på ditt leie, konge, steg det tanker opp i deg om det som skal hende i fremtiden. Han som åpenbarer hemmeligheter, fortalte deg det som skal skje.
30 Og når denne hemmelighet er blitt åpenbart for meg, er det ikke fordi jeg har større visdom enn alle andre som lever, men for at kongen skal få vite hva drømmen betyr, så du får kjenne ditt hjertes tanker.
31 Konge, i synet så du en veldig billedstøtte. Den var stor og strålte sterkt. Den stod rett foran deg og så fryktinngytende ut.
32 Hodet på støtten var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og hoftene av kobber;
33 leggene var av jern og føttene dels av jern, dels av brent leire.
34 Mens du stod og så på billedstøtten, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender, og den traff føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
35 Da gikk alt sammen i stykker, både jernet og leiren, kobberet, sølvet og gullet. Det ble som agner fra treskevollen om sommeren. Vinden tok det og førte det bort, så det ikke fantes spor igjen. Men steinen som hadde truffet bildet, ble til et stort fjell, som fylte hele jorden.