24 Da ble kong Nebukadnesar forferdet. Han reiste seg brått og sa til sine rådsherrer: «Var det ikke tre menn vi kastet bundne ned i ilden?» «Jo visst, konge,» svarte de.
25 Så sa han: «Men jeg ser fire menn gå fritt omkring i ilden, og de har ikke tatt noen skade. Den fjerde ser ut som en gudesønn.»
26 Nå gikk Nebukadnesar bort til døren i den glødende ovnen og ropte: «Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, dere som er tjenere for Den Høyeste Gud, kom ut!» Og Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego kom ut av ilden.
27 Satrapene, stattholderne, landshøvdingene og kongens rådsherrer stimlet sammen. De så at ilden ikke hadde hatt makt over disse menns legemer. Håret på hodene deres var ikke svidd, kappene var ikke skadet, og det luktet ikke brent av dem.
28 Da tok Nebukadnesar til orde og sa: «Lovet være Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og frelste sine tjenere. De satte sin lit til ham og gjorde ikke som kongen bød. De våget livet for å slippe å dyrke eller tilbe noen annen gud enn sin egen.
29 Nå gir jeg dette påbud: Om det i alle folk og stammer med ulike språk er noen som taler foraktelig om Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal han hogges i stykker, og hans hus skal bli til en grushaug. For det finnes ingen annen gud som kan frelse slik.»
30 Og kongen gav Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego stor makt i provinsen Babylon.