13 I synene jeg hadde i mitt indre mens jeg lå på mitt leie, så jeg en hellig vokter som kom ned fra himmelen.
14 Han ropte med høy røst: Hogg treet ned, ¬skjær grenene av;riv løvet av, kast frukten utover!Dyrene under det skal flykteog fuglene fly bort fra grenene.
15 La bare rotstubben stå igjen ¬i jorden,i gresset på marken,men bundet med lenker ¬av jern og kobber.Han skal vætes med dugg ¬fra himmelen,dele lodd med dyreneog ete gress som de.
16 Hans hjerte skal forandresså det ikke mer er ¬et menneskehjerte;et dyrehjerte skal han få.Sju tider skal fare fram ¬over ham.
17 Dette er vedtatt i vokternes råd,avgjort ved de helliges ord. Så skal alle som lever, få sanne at Den Høyeste rår over kongedømmet blant menneskene. Han gir det til hvem han vil, og kan overlate det til den ringeste av alle mennesker.
18 Dette var drømmen som jeg, kong Nebukadnesar, hadde. Si nå du, Beltsasar, hva den betyr. For ingen vismann i mitt rike er i stand til å tyde den. Men du kan det, for du har de hellige guders ånd i deg.»
19 Daniel, som hadde fått navnet Beltsasar, stod en stund som lammet; tankene hans skremte ham. Da tok kongen til orde og sa: «Beltsasar, la ikke drømmen og det den betyr, skremme deg.» Beltsasar svarte: «Herre, måtte drømmen gjelde dine fiender og tydningen dine motstandere!