10 Da dronningen hørte hva kongen og hans stormenn hadde sagt, kom hun inn i festsalen og tok til orde: «Kongen leve evig! La ikke tankene skremme deg, og bli ikke blek!
11 I ditt rike finnes det en mann som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager viste det seg at han hadde opplysning og innsikt og en slik visdom som gudene har. Din far, kong Nebukadnesar, gjorde ham til leder for spåmennene, åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Det gjorde din far, konge,
12 fordi det hos Daniel – han som kongen gav navnet Beltsasar – fantes en usedvanlig ånd, forstand og innsikt, evne til å tyde drømmer, gjette gåter og løse vanskelige spørsmål. Send nå bud på Daniel! Han kan si deg hva skriften betyr.»
13 Så ble Daniel ført fram for kongen, og kongen sa til ham: «Du er altså Daniel, en av de bortførte judeere, som min far, kongen, brakte hit fra Juda!
14 Jeg har hørt om deg at gudenes ånd er i deg, og at du har vist deg å ha opplysning, innsikt og usedvanlig visdom.
15 Nå er vismennene og åndemanerne ført inn til meg for å lese denne skriften og tyde den for meg. Men de er ikke i stand til å si meg hva den betyr.
16 Men jeg har hørt om deg at du kan gi tydninger og løse vanskelige spørsmål. Kan du nå lese skriften og si meg hva den betyr, skal du bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»