19 Og på grunn av den makt Gud hadde gitt ham, skalv og fryktet alle folk og ætter med ulike språk for ham. Hvem han ville, lot han drepe, og hvem han ville, lot han leve; hvem han ville, opphøyet han, og hvem han ville, fornedret han.
20 Men da han ble stor i egne tanker, og hans sinn ble stolt og overmodig, ble han støtt ned fra sin kongetrone, og hans ære ble tatt fra ham.
21 Han ble jaget bort fra menneskene, og hans hjerte ble som et dyrehjerte. Han holdt til blant villeslene og spiste gress likesom oksene. Hans kropp ble vætt med dugg fra himmelen inntil han sannet at Den Høyeste Gud rår over kongedømmet blant menneskene og kan overlate det til hvem han vil.
22 Og du, Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket deg, enda du visste alt dette.
23 Du har opphøyet deg mot himmelens herre; karene fra hans hus har de brakt deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og medhustruer har drukket vin av dem. Du priste dine guder av sølv og gull, kobber og jern, tre og stein, de som verken ser eller hører eller skjønner noe. Men den Gud som har ditt liv i sin hånd, og som rår for hele din lagnad, ham har du ikke æret.
24 Derfor ble denne hånden sendt fra ham og denne skriften skrevet.
25 Dette er det som ble skrevet: ‘mene, mene, tekel ufarsin.‘