4 Mens de drakk av vinen, priste de sine guder av gull og sølv, kobber og jern, tre og stein.
5 I samme stund kom fingrer av en menneskehånd til syne, og de skrev på den kalkede veggen i kongens slott, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev.
6 Da ble han blek i ansiktet, og hans tanker skremte ham. Han ble veik i hoftene og skalv i knærne.
7 Kongen ropte høyt at de skulle hente åndemanerne, stjernetyderne og tegntyderne. Han tok til orde og sa til Babylonias vismenn: «Den mann som kan lese denne skriften og si meg hva den betyr, han skal bli kledd i purpur og få gullkjede om halsen og herske som tredjemann i riket.»
8 Alle kongens vismenn kom inn til ham. Men de greide ikke å lese skriften eller fortelle kongen hva den betydde.
9 Da ble kong Belsasar så forferdet at han bleknet, og hans stormenn stod helt rådville.
10 Da dronningen hørte hva kongen og hans stormenn hadde sagt, kom hun inn i festsalen og tok til orde: «Kongen leve evig! La ikke tankene skremme deg, og bli ikke blek!