17 Så befalte kongen at de skulle hente Daniel og kaste ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: «Måtte din Gud, som du stadig dyrker, frelse deg!»
18 De hentet en stein og la den over åpningen til hulen. Kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke kunne gjøres noen forandring med Daniel.
19 Deretter gikk kongen til sitt slott og fastet hele natten. Han lot ingen av sine medhustruer komme inn til seg. Og han fikk ikke sove.
20 Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen.
21 Da han kom bort til den, ropte han bekymret på Daniel og sa til ham: «Daniel, du som er tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra løvene?»
22 Da svarte Daniel: «Kongen leve evig!
23 Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt. For jeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg, konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.»