5 Da prøvde riksrådene og satrapene å finne noe å anklage Daniel for i hans embetsførsel. Men de var ikke i stand til å finne noen grunn til å klage på ham eller noe galt å si om ham. For han var pålitelig, og de fant verken forsømmelse eller feil hos ham.
6 Da sa de: «Vi har ikke noe å anklage denne Daniel for, hvis vi da ikke finner noe å si på hans gudsdyrkelse.»
7 Nå skyndte riksrådene og satrapene seg inn til kongen og sa til ham: «Kong Dareios leve evig!
8 Alle riksrådene, stattholderne, satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått sammen: Kongen bør beslutte å gi et strengt påbud om at enhver som i tretti dager ber en bønn til noen annen enn deg, konge, enten det er til en gud eller et menneske, han skal kastes i løvehulen.
9 Gi nå et slikt påbud, konge, og skriv det opp, så det etter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan oppheves!»
10 I samsvar med dette satte Dareios opp et skriv med et slikt påbud.
11 Så snart Daniel fikk vite at skrivet var sendt ut, gikk han inn i huset sitt. I tak-kammeret hadde han åpne vinduer som vendte mot Jerusalem. Tre ganger om dagen falt han på kne for sin Gud med bønn og lovprisning, akkurat som han hadde gjort før.