9 Fra ett av dem skjøt det fram et nytt lite horn. Det vokste seg større og større, mot sør og mot øst og mot det fagre landet.
10 Det vokste helt opp til himmelens hær, og det kastet noen av denne hæren og av stjernene ned på jorden og tråkket på dem.
11 Selv mot høvdingen over hæren brisket det seg. Det tok fra ham det daglige offer, og stedet hvor hans helligdom står, ble vanæret.
12 Det reiste seg mot Gud og opprettet en gudsdyrkelse i strid med det daglige offer. Hornet kastet sannheten til jorden og hadde fremgang i alt det tok seg fore.
13 Så hørte jeg en av de hellige tale, og en annen hellig spurte ham som talte: «Hvor lenge gjelder synet om det daglige offer og den ødeleggende synd, og hvor lenge skal helligdom og gudsdyrkelse bli overgitt til å tråkkes ned?»
14 Han sa til meg: «Inntil det er gått to tusen tre hundre kvelder og morgener. Da skal helligdommen igjen få sin rett.»
15 Da jeg, Daniel, hadde hatt dette synet og forsøkte å forstå det, stod det brått foran meg en skikkelse som så ut som en mann.